Fri sakførsel kan søkes betinget av at søker ikke blir tilkjent sakskostnader fra motparten
Kjennelse 14.5.2012 i Borgarting lagmannsrett
Saken gjelder anke over tingrettens beslutning om ikke å innvilge fri sakførsel.
A har stevnet Staten v/Pasientskadenemnda inn for Oslo tingrett med påstand om at han har krav på pasientskadeserstatning. Hovedforhandling er berammet til 30. og 31. mai 2012.
I brev av 19. januar 2012 fra advokat Janne Larsen ble det søkt om betinget fri sakførsel for A. I søknaden er det opplyst at A har rettshjelpforsikring i Terra Forsikring, og at søknaden gjelder hans utgifter til juridisk bistand ut over det som dekkes av rettshjelpsforsikringen. Videre er det presisert at søknaden er betinget for det tilfelle at saksøker ikke får medhold i tingretten med tilkjennelse av saksomkostninger, jf Rt-1989-1037.
Oslo tingrett avslo begjæringen i brev av 23. januar 2012. I brevet heter det:
Rettshjelploven er ikke til hinder for å søke om betinget fri sakførsel. Dersom det faktisk er søkt om fri sakførsel, og en slik bevilling er gitt, er det derimot ikke i ettertid anledning til å gjøre bevillingen subsidiær/betinget slik at den kun kommer til anvendelse dersom parten ikke blir tilkjent sakskostnader av motparten. Det vises til Justisdepartementets rundskriv av 15. desember 2005, punkt 2.7.
Din søknad gjelder ikke en søknad i ettertid. Men dette kan ikke være avgjørende. Man må ha samme løsning enten søknadsprosessen skjer i ett eller to trinn. Og betingelsen er den samme. Man ønsker kun fri sakførsel dersom man ikke blir tilkjent sakskostnader. Målet er tydeligvis å unngå at eventuelt tilkjente sakskostnader blir overført det offentlige.
Din søknad om betinget fri sakførsel tas etter dette ikke til følge.
I brev av 2. februar 2012 ba advokat Larsen om at Oslo tingrett vurderte spørsmålet på nytt. Oslo tingrett fant imidlertid ikke grunn til å endre standpunkt, jf brev av 9. februar 2012. Beslutningen av 23. januar 2012 om ikke å innvilge betinget fri sakførsel ble deretter anket inn for Borgarting lagmannsrett i ankeerklæring av 13. februar 2012. Det er lagt ned slik påstand:
1. A innvilges betinget fri sakførsel.
2. A tilkjennes sakskostnader fra det offentlige med kr 5000.
Borgarting lagmannsrett ser slik på saken:
Anken gjelder en beslutning, og lagmannsrettens kompetanse er begrenset til å prøve om «retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig », jf tvisteloven § 29-3 tredje ledd og Rt-2008-1345 avsnitt 22 og 23.
Spørsmålet om adgangen til å fremme en betinget søknad om fri sakførsel må sees i sammenheng med adgangen til å søke om fri rettshjelp etter at saken er avgjort (etterbevilling).
Dette spørsmålet er behandlet i Justisdepartementets rundskriv om fri rettshjelp av 15. desember 2005 ( G-2005-12) punkt 2.7. Her fremgår det at selv om det som hovedregel skal søkes om fri rettshjelp før bistanden ytes, så er det også adgang til å søke om dette i ettertid i form av en etterbevilling. Det følger av avgjørelsen i Rt-1989-1037 at en part kan fremme en betinget søknad om fri sakførsel på et tidligere stadium. Betingelsen vil typisk gå ut på at søknaden bare er aktuell dersom parten ikke blir tilkjent sakskostnader av domstolen. Høyesterett uttaler i kjennelsen at slike betingede søknader nok kan skape komplikasjoner i den praktiske rettergang, men at loven ikke er til hinder for dette. Dette er gjentatt i Justisdepartementets rundskriv, der det i siste avsnitt i punkt 2.7 heter:
Rettshjelploven er for øvrig ikke til hinder for å fremsette en betinget søknad om fri sakførsel. Dette følger av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 8. september 1989 ( Rt-1989-1037). Dersom det faktisk er søkt om fri sakførsel og en slik bevilling er gitt, er det derimot ikke i ettertid anledning til å gjøre bevillingen subsidiær/ betinget slik at den kun kommer til anvendelse dersom parten ikke blir tilkjent saksomkostninger av motparten. Hvis parten som har blitt innvilget fri sakførsel blir tilkjent saksomkostningene, skal kravet på saksomkostninger overføres til det offentlige, jf pkt 7.2.
Begrensningen i tredje punktum går ut på at det ikke er noen « angrefrist » i de saker hvor det allerede er søkt om og innvilget fri sakførsel. Her må parten basere omkostningsoppgaven på de regler som gjelder for fri sakførsel fullt ut.
Avgjørelsen i Rt-1989-1037 er for øvrig fulgt opp av Høyesterett i Rt-1999-1762.
I nærværende sak er det verken søkt om eller innvilget noen fri sakførsel før den betingede søknaden datert 19. januar 2012. Det følger da direkte av Rt-1989-1037 sammenholdt med Justisdepartementets rundskriv at loven ikke er til hinder for en slik søknad. Tingrettens avgjørelse er følgelig basert på en uriktig lovforståelse, og kan derfor ikke opprettholdes.
Tingretten har på bakgrunn av sitt syn på adgangen til å fremme betinget søknad om fri sakførsel, ikke gått nærmere inn på om fri sakførsel skal innvilges. Her vil det blant annet ha betydning at det dreier seg om erstatningskrav som er behandlet av Norsk Pasientskadeserstatning, jf foran nevnte rundskriv punkt 6.4.2 og punkt 5.4.2. Den manglende vurderingen av dette, tilsier at beslutningen oppheves og behandles på nytt av tingretten.
Anken har ført frem og ankende part har krav på å få dekket sine sakskostnader etter rettshjelploven § 27 femte ledd, jf. forvaltningsloven § 36 første ledd.
Ankende part har krevd sakskostnader dekket med 5 000 kroner. Lagmannsretten finner at utgiftene har vært nødvendige og tar kravet til følge. Kjennelsen er enstemmig.
Slutning
1. Oslo tingretts beslutning om ikke å innvilge søknad om betinget fri sakførsel, oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler det offentlige til A 5.000 – femtusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynning av kjennelsen.