Søknad om etterbevilling av fri rettshjelp skal avgjøres etter inntekts- og formuesgrensene som gjaldt da oppdraget ble påbegynt
Kjennelse 13.2.2024 i Borgarting lagmannsrett
Saken gjelder anke over Trygderettens avslag på søknad om fri sakførsel.
A fremmet krav om uføretrygd 3. oktober 2020. NAV Arbeid og ytelser avslo kravet 17. desember 2020. Etter klage ble vedtaket stadfestet 25. juni 2021 av NAV Klageinstans. A anket 10. august 2021 vedtaket inn for Trygderetten. Ved Trygderettens kjennelse 4. juli 2023 ble vedtaket stadfestet. Sakskostnader ble ikke tilkjent.
I brev 23. oktober 2023 ble det søkt om etterbevilling til fri sakførsel i ankesaken for A. Søknaden ble avslått ved Trygderettens beslutning 10. november 2023.
A har rettidig anket beslutningen til Borgarting lagmannsrett. Trygderetten fant ikke grunnlag for å omgjøre beslutningen om avslag, og oversendte anken til lagmannsretten 6. desember 2023.
Ankende part, A, har i det vesentlige anført:
Vilkårene for fri sakførsel er oppfylt.
Trygderetten har bygget på inntektsgrensene i 2021 og 2022. Søknad om etterbevilling innkommet etter 1. januar 2023 skal vurderes etter nye inntekts- og formuesgrenser. Den nye inntektsgrensen må etter endringsforskriftens ordlyd gjelde for alle søknader om fri sakførsel som kommer inn etter ikrafttredelsen. Om departementet hadde ment at de nye grensene ikke skulle gjelde søknader om etterbevilling, måtte det vært presisert i forskriften.
Statens sivilrettsforvaltnings rundskriv SRF-2007-1 punkt 2.7 [skal vel være SRF-2017-1 punkt 2.7, Lovdatas anm.] kan ikke tillegges mer vekt enn forskriftens ordlyd. Punktet har vært uforandret i flere år, og kommenterer ikke ikraftsettingen av de nye inntektsgrensene fra 1. januar 2023.
Da rettshjelpoppdraget ble påbegynt hadde As ektefelle inntekt under inntektsgrensen som gjelder fra 1. januar 2023, og A selv hadde ingen inntekt. Hun har derfor krav på fri sakførsel.
A har lagt ned slik påstand:
- Trygderettens vedtak av 10. november 2023 omgjøres slik at fri sakførsel innvilges.
- A tilkjennes dekning av sakskostnader i denne klagesaken med salær til advokat med kr 12 187,50 inkl mva, se timeliste i bilag 2. I tillegg kommer eventuelt rettsgebyr.
Trygderetten har kommentert anken i oversendelsesbrev 6. desember 2023 til lagmannsretten, og har uttalt:
Søknad om etterbevilling skal vurderes som om søknaden ble sendt før bistanden ble gitt, jf. Statens sivilrettsforvaltnings rundskriv SRF-2017-1 punkt 2.7. Ikrafttredelsesbestemmelsen i forskrift 15. desember 2022 nr. 2395 om endring av forskrift om fri rettshjelp, romertall II, kan ikke forstås slik at den er ment å endre tidligere praksis om at søknad om etterbevilling vurderes som om den var sendt før bistanden ble gitt. Dette underbygges av formålet med fri rettshjelp, som er å gi nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å ivareta et rettshjelpsbehov. Kravet til nødvendighet tilsier at det er betalingsevnen på tidspunktet da vedkommende har behov for juridisk bistand som er avgjørende.
Det er lite rimelig om det skal lønne seg å søke om etterbevilling av fri sakførsel fremfor å følge hovedregelen om at søknad skal fremmes før bistanden ytes.
Saken må avgjøres ut fra en inntektsgrense på 490 000 kroner. Vilkåret for å yte fri rettshjelp etter rettshjelploven § 17 første ledd jf. § 16 annet ledd er ikke oppfylt, og det er ikke adgang til å disponere fra de økonomiske vilkårene etter § 16 fjerde ledd, siden utgiftene til rettshjelpen ikke er betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.
Lagmannsretten bemerker:
Trygderettens avslag på søknad om fri sakførsel kan ankes til lagmannsretten etter reglene i tvisteloven, jf. rettshjelploven § 27 første ledd tredje punktum, jf. annet ledd. Avgjørelsen om fri sakførsel i Trygderetten er truffet ved beslutning. En beslutning kan bare ankes på det grunnlag at retten har bygd på en «uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse», eller at avgjørelsen er «åpenbart uforsvarlig eller urimelig», jf. tvisteloven § 29-3 tredje ledd.
Anken retter seg mot Trygderettens lovforståelse. Lagmannsretten kan prøve Trygderettens generelle lovforståelse, altså tolkningen av rettsregelen, men ikke anvendelsen av regelen på det konkrete saksforholdet. Overprøvingsadgangen er ment å være snever, idet den skal fungere som en sikkerhetsventil for de tilfellene retten måtte ha misforstått det rettslige spillerommet den aktuelle bestemmelsen gir, jf. NOU 2001: 32 B side 769.
For at fri sakførsel skal kunne innvilges i saker for Trygderetten må vilkårene i rettshjelploven § 16 annet eller fjerde ledd være oppfylt, jf. rettshjelploven § 17 første ledd. Fri sakførsel er avhengig av søkerens inntekt og formue, jf. rettshjelploven § 16 annet ledd jf. forskrift 12. desember 2005 nr. 1443 til lov om fri rettshjelp § 1-1. Det kan dispenseres fra inntekts- og formuesgrensene dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelig i forhold til søkerens økonomiske situasjon, jf. rettshjelploven § 16 fjerde ledd.
Spørsmålet er om søknaden om etterbevilling skal avgjøres etter inntektsgrensen som gjaldt på oppdragstidspunktet, eller etter inntektsgrensen som gjaldt da søknaden ble inngitt.
Inntekts- og formuesgrensene er fastsatt i forskrift 12. desember 2005 nr. 1443 til lov om fri rettshjelp § 1-1. Satsene er endret ved forskrift 16. desember 2008 nr. 1398, forskrift 20. desember 2021 nr. 3734 og forskrift 15. desember 2022 nr. 2395. Ankende part har særlig vist til sistnevnte forskrift romertall II, hvoretter «[e]ndringen trer i kraft 1. januar 2023 og kommer til anvendelse i saker der søknad om fri rettshjelp har kommet inn etter endringens ikrafttredelse».
De tre endringsforskriftenes ikraftsettingsbestemmelser har, med unntak for årstallene, identiske ordlyder.
Isolert sett taler ordlyden i ikraftsettingsbestemmelsen for at det er inntektsgrensene på søknadstidspunktet som er avgjørende. Bestemmelsen må etter lagmannsrettens syn likevel tolkes i lys av rettshjelplovens normalordning, som er at det skal søkes om fri rettshjelp før rettshjelpen ytes. At dette er hovedregelen, fremgår ikke uttrykkelig av rettshjelploven, men er forutsatt i lovens § 6, der det heter at fri rettshjelp «også» kan gis der saken det søkes fri rettshjelp for, er ferdigbehandlet. At endringer i inntektsgrensene ikke får betydning for søknad om etterbevilling innkommet etter endringens ikraftsettelse, er også lagt til grunn i Statens sivilrettsforvaltnings Rundskriv om fri rettshjelp, SRF-2017-1. Det heter i rundskrivet punkt 2.7 annet avsnitt:
«En etterbevilling skal i relasjon til de materielle vilkårene vurderes som om søknaden var kommet inn på forhånd. De økonomiske vilkårene skal også vurderes med utgangspunkt i det tidspunktet oppdraget ble påbegynt. Det er i praksis ikke ansett rimelig å yte fri rettshjelp dersom søker ikke oppfylte de økonomiske vilkårene da bistanden ble gitt, men først på et senere tidspunkt fyller kravene og derfor søker om etterbevilling, jf. pkt. 4.2. Dette fordi lovens formål, jf. § 1, er å gi støtte til den som ikke selv har betalingsevne på det tidspunkt vedkommende har behov for juridisk bistand.»
I rundskrivet punkt 4.2 om beregning av inntekt og formue heter det i første avsnitt:
«Utgangspunktet ved inntektsvurderingen er søkers bruttoinntekt på årsbasis. Årsinntekten beregnes fra det tidspunktet oppdraget blir påbegynt. Dette gjelder også når det søkes om etterbevilling av fri rettshjelp. Når oppdraget er gått over ett år, innebærer det i praksis at man må legge til grunn inntekten for de siste 12 månedene. Når det søkes om fri rettshjelp før bistanden påbegynnes, legges søknadstidspunktet til grunn for beregningen av årsinntekten.»
Rundskrivet er utarbeidet før de to seneste endringene av inntektsgrensene i forskrift til lov om fri rettshjelp § 1-1. Rundskrivet er sist endret 1. april 2023, men avsnittene som er sitert foran, har stått uendret fra 2016. Dersom departementet ved den seneste endringen av forskriften fra 1. januar 2023 mente at inntektsgrensene skulle praktiseres annerledes ved etterbevilling enn tidligere, er det all grunn til å tro at dette ville vært presisert i endringsforskriften.
Lagmannsretten bemerker videre at den tolkning ankende part anfører er riktig, ville gitt et incentiv til å søke om fri sakførsel lenge etter at bistanden ble gitt. Det ville medført forskjellsbehandling mellom klienter det søkes fri rettshjelp for før rettshjelpen ytes og klienter det søkes etterbevilling for.
Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at Trygderettens tolkning av rettshjelploven § 6 sammenholdt med forskrift til lov om fri rettshjelp § 1-1 og forskrift 15. desember 2022 nr. 2395 romertall II er riktig.
Trygderetten har vurdert om det skal gis fri sakførsel selv om de økonomiske vilkårene ikke er oppfylt, jf. rettshjelploven § 16 fjerde ledd. Det er ingen holdepunkter for at Trygderetten har tolket bestemmelsen i fjerde ledd uriktig.
På dette grunnlag forkastes anken.
Da anken er forkastet, er det ikke grunnlag for å tilkjenne A sakskostnader for lagmannsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
- Anken forkastes.
- Sakskostnader tilkjennes ikke.