Fri rettshjelp som er prioritert i arbeidsrettssaker omfatter ikke arbeidstakere som går inn under tjenestemannsloven
Kjennelse 20.3.2014 i Høyesterett
A har erklært anke over Borgarting lagmannsretts beslutning 14. januar 2014 i sak nr. 13-171610ASD-BORG/02 mot staten v/Justis- og beredskapsdepartementet. Ved beslutningen ble søknad om fri sakførsel i sak for Borgarting lagmannsrett om avskjedigelse av dommer avvist da saken etter sin art faller utenfor de saker hvor retten kan innvilge fri sakførsel etter rettshjelpsforskriften § 4-1, jf. rettshjelpsloven § 16 første og andre, jf. fjerde ledd.
Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
Utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve om lagmannsretten har bygd på en uriktig generell lovforståelse, og om avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig, jf. tvisteloven § 30-3, jf. § 29-3 tredje ledd.
Utvalget finner det enstemmig klart at anken ikke kan føre frem. Etter rettshjelpsforskriften § 4-1, jf. rettshjelpsloven § 16 andre ledd, jf. § 11 andre ledd nr. 5 kan retten innvilge fri sakførsel «for arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av arbeidsforhold». I praksis er det lagt til grunn at bestemmelsen også omfatter arbeidstakere i virksomheter som er unntatt fra arbeidsmiljøloven i medhold av arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd, se rundskriv G-2005-12 om fri rettshjelp, side 28. Dette gjelder blant annet arbeidstakere som er omfattet av skipsarbeidsloven. Det er derimot ikke grunnlag for å tolke bestemmelsen slik at den omfatter arbeidstakere som går inn under tjenestemannsloven.
Den ankende part har også hevdet at han i medhold av Grunnloven § 22 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6 nr. 1 har krav på at retten innvilger fri sakførsel. Denne anførsel er åpenbart uholdbar.
Anken blir derfor å forkaste i medhold av tvisteloven § 30-9 andre ledd.
Slutning:
Anken forkastes.