Fri sakførsel omfatter forarbeide til utarbeidelse av stevning
Kjennelse avsagt 22.2.2023 i Agder lagmannsrett
Saken gjelder anke over salærnedsettelse for fri sakførsel etter rettshjelploven § 22, jf § 16 andre ledd.
På vegne av A innga advokat Anne Hoel stevning 27. juni 2022 mot B. Stevningen gjaldt foreldreansvar og samvær med felles barn bosatt hos saksøkte, B. Etter begjæring 7. juli 2022 innvilget Agder tingrett påfølgende dag A fri sakførsel etter rettshjelploven § 16 annet ledd, og oppnevnte advokat Hoel som hans prosessfullmektig.
Det ble avholdt saksforberedende møter 8. august og 14. oktober 2022, og oppnevnt sakkyndig etter barneloven § 61 nr. 1. I hovedforhandling 10. november 2022 inngikk partene forlik, og saken ble hevet.
Advokat Hoel sendte 21. november 2022 salær/godtgjøringsoppgave på 74.406 kroner etter fradrag av egenandel på 8.986 kroner. Salæroppgaven var beregnet ut fra 9,5 timer for rettsmøter og 50 timer for arbeid utenfor rettsmøte dokumentert med timeliste.
Agder tingrett varslet 29. november 2022 at retten vurderte kravet som høyt, og at den vurderte å sette det ned. Advokat Hoel kommenterte 30. november 2022 varselet, og gjorde gjeldende at kravet ikke var for høyt.
Tingretten besluttet i brev 21. desember 2022 å sette ned salæret med en halvdel for så vidt gjaldt arbeid utenfor rettsmøter: Fra 50 timer (56.050 kroner) til 25 timer (28.025 kroner), begge uten merverdiavgift. Samlet ble det fastsatte salæret med godtgjørelsen for rettsmøtene og merverdiavgift, 39.375 kroner.
Advokat Hoel ba i brev 23. januar 2023 om at tingretten omgjorde sin beslutning, og i motsatt fall oversendte denne til lagmannsretten som anke.
Tingretten oversendte 31. januar 2023 anken til Agder lagmannsrett. Det fremgår ikke om tingretten har vurdert om det var grunnlag for å omgjøre salærfastsettelsen basert på det som fremkom i anken, men lagmannsretten forstår oversendelsen dithen at den ikke fant grunn til det.
Ankende part, advokat Anne Hoel, har i hovedtrekk anført at salærkravet er «rimelig og nødvendig», jf. salærforskriften § 7 første ledd første punktum, og at det uansett ikke skulle vært nedsatt med så mange timer. Hun gjør gjeldende at klientmøter forut for stevning hvor saken planlegges og gjennomgås, samtale med barneverntjenesten samt innhenting av opplysninger knyttet til søknad om fri sakførsel må anses for å ligge innenfor dekningen av fri sakførsel. Hun har videre vist til at det er forhold som gjør det feil å foreta en sammenligning mellom prosessfullmektigenes timeforbruk fordi motparten ikke hadde de samme språkvanskene som hennes klient, og at motparten også har hatt mindre arbeid i saken. Det vises til omtale i Rundskriv om fri rettshjelp, SRF-1/2017 pkt.4.4.3 hvor det fremgår at kostnadene i familietvister gjennomsnittlig utgjør ca. 50 – 60.000 kroner, og at grunnene til at salæret her ble noe høyere var at det var en høykonfliktsak hvor både politi og barneverntjeneste var sterkt involvert.
Advokat Hoel gjør gjeldende at tingretten har tolket rettshjelploven § 22 om hva fri sakførsel omfatter for strengt, og at tingrettens avgjørelse er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.
Lagmannsrettens vurdering
Tingrettens beslutning bare kan ankes på det grunnlag at retten har bygget på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig, jf. tvisteloven § 29-3 tredje ledd. Prøvingen av tingrettens generelle lovforståelse omfatter både avgjørelsens art og innhold, jf. HR-2009-580-U avsnitt 25. Kompetansen er imidlertid begrenset til å prøve tolkingen av rettsregelen; den omfatter ikke anvendelsen av regelen på det konkrete saksforholdet.
Lagmannsretten vurderer først tingrettens forståelse av rettshjelploven § 22. Spørsmålet er her om tingretten har lagt til grunn riktig lovforståelse når det gjelder dekning for arbeid før stevning inngis.
I tingrettens begrunnelse er det fremhevet at «kravet dels legger utenfor det som dekkes under innvilgelsen av fri sakførsel, jf. rettshjelpsloven § 22». I den skjønnsmessige avgjørelsen er det vektlagt at «en vesentlig del av de timene som er krevd dekket utenfor rettsmøte rent faktisk synes å falle utenfor det som kan kreves dekket under rettens oppnevning datert 08.07.2022. Om dette uttaler tingretten:
Til det siste først, finner retten grunn til å vise til rundskrivet SRF-2017-1, punkt 7.2.1 som klargjør at dekningen under fri sakførsel som hovedregel gjelder fra og med utarbeidelse av stevning. Bistand på rettsrådsstadiet må honoreres etter de regler og satser som gjelder for dette. På denne bakgrunn kan det reises spørsmål ved om de angitte 17,25 timene på dette forstadiet i det hele tatt faller innenfor det som kan kreves dekket.
Lagmannsretten legger til grunn at tingretten i tråd med vanlig praksis anser oppnevnelsen å gjelde fra og med utarbeidelse av stevning, selv om oppnevnelsen er skjedd noen dager senere.
Tolkningsspørsmålet gjelder forståelse av rettshjelploven § 22 første ledd første punktum som lyder slik:
Fri sakførsel omfatter hel eller delvis dekning av salær til prosessfullmektig.
Det fremgår av sjette ledd at den domstol eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling, fastsetter godtgjørelsen.
Av Rundskriv om fri rettshjelp 20. desember 2016 (SRF-1/2017) punkt 7.2.1, revidert med endringer per 1. januar 2023 fremgår at:
Fri sakførsel omfatter hel eller delvis dekning av salær til prosessfullmektigen. Bevillingen gjelder som hovedregel fra og med utarbeidelsen av stevning eller tilsvar, jf. kommentarene til salærforskriften § 3 i Justis- og beredskapsdepartementets veileder av 1. januar 2020. Den omfatter den tid som medgår til forberedende arbeid, selve rettsmøtet og etterarbeid, jf. salærforskriften § 10. Dersom saken henvises til rettsmekling, omfatter bevillingen også den tid som medgår til meklingsmøtet og eventuell påfølgende hovedforhandling.
[…]
En bevilling til fri sakførsel dekker saksforberedelsen, dvs. tilrettelegging av saken i form av innhenting av uttalelser og dokumenter, gjennomgang av juridisk teori og praksis og konferanser med klient mv. Dersom advokaten har bistått klienten på rettsrådsstadiet, forutsettes det likevel at relevant dokumentasjon er gjennomgått før tidspunktet for fri sakførsel. Det forventes også at advokaten har alminnelig godt kjennskap til rettsregler og rettspraksis på det saksfeltet han påtar seg et oppdrag, slik at arbeid som får karakter av studier faller utenfor det som er rimelig at det offentlige dekker. […]
Blir en søknad om fri sakførsel avslått, vil advokatens arbeid frem til stevningen kunne dekkes etter reglene om fritt rettsråd, dersom de alminnelige vilkårene for dette er oppfylt, jf. kommentarene til salærforskriften § 3. Arbeid fra og med utarbeidelse av stevning dekkes kun som forberedende arbeid for domstolen. Dette betyr at arbeidet ikke kan dekkes som fritt rettsråd, herunder ikke tas med i beregningsgrunnlaget for en bevilling til utvidet fritt rettsråd, jf. pkt. 6.6.
Det fremgår av dette at utarbeidelse av selve stevningen er omfattet, og i tillegg forberedende arbeid til denne som er direkte knyttet til utarbeidelsen. Dette fremgår også av Statens sivilrettsforvaltnings vedtak REHJ-2021-3116 som gjelder avgrensningen av fritt rettsråd mot fri sakførsel.
Det fremgår av advokat Hoels timelister og brev 30. november 2022 at hun brukte 17,25 timer frem til stevning ble innsendt. Det fremstår for lagmannsretten som at tingrettens beslutning har vurdert hele dette som å falle utenfor den innvilgede frie sakførsel. Det vises til begrunnelsen om at «det kan reises spørsmål ved om de angitte 17,25 timene på dette forstadiet i det hele tatt faller innenfor…», og vektleggingen av at «en vesentlig del» av de 50 timene som er krevet utenfor rettsmøtet «synes å falle utenfor». Tingretten synes imidlertid å ha lagt til grunn at heller ikke de fem timene av de 17,25 timene som ble brukt på stevningen og begjæring om midlertidig avgjørelse med gjennomgang med klient og tolk, skal kunne dekkes. Det vises til timelistene og advokat Hoels brev 30. november 2022. Selv om deler av arbeidet forut for stevningen trolig faller utenfor fri saksførselsbevillingen, vil det innenfor rammen av fri sakførsel være rom også for noe forarbeid til stevningen i tillegg til arbeidet med selve stevningen.
Lagmannsretten forstår beslutningen slik at den anvender rettshjelploven § 22 uriktig når det holder arbeid med stevning og direkte tilknyttet forarbeid utenfor. Det kan riktignok også forstås som en feil faktumvurdering, eller som del av et veldig grovt skjønn, men dette er ut fra begrunnelsen uklart.
Lagmannsretten ser det som sannsynlig at feilen har fått betydning for tingrettens beslutning, og finner at salærfastsettelsen må oppheves.
Den konkret og skjønnsmessige vurderingen av hva som er rimelig og nødvendige kostnader faller utenfor det lagmannsretten kan prøve.
Tingrettens beslutning blir etter dette opphevet og hjemvist til ny behandling, jf. tvisteloven § 29-23 fjerde jf. tredje ledd og § 29-24.
Advokat Hoel har krevet dekket eventuelle utgifter for lagmannsretten. For sakskostnadsspørsmålet gjelder bestemmelsen i rettshjelploven § 27 femte ledd jf. forvaltningsloven § 36 første ledd og tredje ledd første og annet punktum. Etter forvaltningsloven § 36 første ledd skal en part tilkjennes dekning for «vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtake».
Anken er i utgangspunktet gebyrpliktig med 7 458 kroner. I henhold til Justisdepartementets rundskriv 1. april 1998 (G-1998-29) side 38 kan imidlertid domstollederen i særlige tilfelle frafalle gebyret. Departementet uttaler her:
I medhold av etablert praksis gir Justisdepartementet herreds- og byrettene, lagmannsrettene og Høyesterett adgang til å frafalle rettsgebyr i helt spesielle tilfeller. Også slike saker skal avgjøres av domstolens leder. Det er en administrativ beslutning som ikke skal avgjøres ved kjennelse.
Beløpsgrensen for frafall er lik det til enhver tid gjeldende gebyr for det aktuelle rettergangsskritt for vedkommende instans.
Ved vurderingen må det tas hensyn til om det er gjort en feil av domstolen, eller om det av andre grunner vil være særlig urimelig å innkreve gebyret i ettertid.
Som eksempel er det i rundskrivet vist til kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt-1995-1265.
Førstelagmannen har ved sin deltagelse i avgjørelsen besluttet å frafalle gebyret.
Andre sakskostnader er ikke krevet.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING
Tingrettens beslutning oppheves.