Bevilling til fri sakførsel gjelder (som hovedregel) fra og med stevning eller tilsvar
Kjennelse 3.3.2014 i Borgarting lagmannsrett
Saken gjelder avslag på utbetaling av salærkrav.
Sakens bakgrunn:
Advokat Johnny Christin Schill sendte 18. oktober 2013 stevning til Oslo tingrett på vegne av A. I brev av samme dato varslet han om at det ville bli søkt om fri sakførsel.
Ny prosessfullmektig meldte seg den 12. november 2013 og sendte 2. desember 2013 søknad om fri sakførsel på vegne av A. Søknaden ble innvilget 3. desember 2013.
Advokat Schill sendte 2. desember søknad om fri sakførsel for sin tidligere part og la ved salæroppgave for sitt arbeid med stevningen. Advokatens krav om salær ble avslått av tingretten i brev av 10. desember 2013 under henvisning til salærforskriften § 3 om at den salærberettigede bare har krav på salær fra det tidspunkt oppnevnelsen gjelder.
Advokat Schill ba om omgjøring av avgjørelsen. Tingretten fastholdt sin avgjørelse i brev av 7. januar 2014. Fra avgjørelsen refereres:
A ble innvilget fri sakførsel 03.12.2013 og advokat Aas-Hansen ble etter begjæring oppnevnt som hennes prosessfullmektig. Saken er ikke avsluttet. Det er ikke grunnlag for etterskuddsvis rettshjelp etter rettshjelploven § 6. Etter salærforskriften § 3 har advokater som utfører arbeid i forbindelse med fri sakførsel kun krav på salær fra det tidspunkt oppnevnelsen gjelder. Det vises til brev herfra av 10.12.2013. Avgjørelsen fastholdes.
Tingrettens avgjørelse ble anket av advokat Schill den 10. januar 2014.
Ankende part, advokat Schill, har i hovedtrekk anført:
Tingretten har ikke begrunnet sin avgjørelse ut over en henvisning til salærforskriften § 3. Tingretten har feil lovforståelse dersom den har lagt til grunn at § 3 sperrer for at en oppnevning kan gjelde for arbeid utført før det tidspunktet søknaden kom inn. Ordlyden i bestemmelsen sier ikke direkte noe om når en søknad skal sendes. Den sier heller ikke noe om at søknad må være innsendt, eller at oppnevning må være utstedt, før arbeidet påbegynnes.
Det den salærberettigde kan kreve, er definert til arbeid utført fra det tidspunkt oppnevningen gjelder. Dette må bety at tingretten har kompetanse til å bestemme hvilket tidspunkt oppnevningen skal gjelde fra. Av kommentarene til § 3 fremkommer at hovedregelen er at en bevilling til fri sakførsel gjelder fra og med stevning eller tilsvar. Dette er også i tråd med hvordan oppnevning normalt praktiseres. I dette tilfellet ble det også samtidig med stevningen varslet at det ville komme en søknad om fri sakførsel.
Både salærforskriften § 3 og rettshjelploven § 6 åpner for etterbevilling av fri sakførsel. Så lenge saken pågår må imidlertid saken behandles etter de ordinære regler om fri sakførsel. Det er vanskelig å se logikken i at det er mulig å be om betaling etter at saken er helt ferdig, men ikke når det blir advokatbytte under sakens gang.
Uansett anføres at avgjørelsen er åpenbart urimelig. Arbeidet gjelder normalt arbeid i forbindelse med stevning. Det er heller ikke fare for dobbeltbetaling. Salærkrav til første advokat skal normalt komme til fradrag i eventuelt krav fra overtakende advokat.
Det kreves dekket sakskostnader i anledning anken i form av rettsgebyr for anken samt 6 timers arbeid.
Advokat Schill har nedlagt slik påstand:
1. Oslo tingretts beslutning om salærkrav i sak 13-175660TVI-OTIR/04 oppheves.
2. Oslo tingrett tilpliktes å betale honorar som fremsatt i salæroppgave datert 02.12.2013.
3. Oslo tingrett tilpliktes å betale sakens omkostninger.
Lagmannsrettens syn på saken.
Anken gjelder tingrettens beslutning om ikke å ikke gi godtgjøring for advokat Schills arbeid med saken fram til og med stevning. A er innvilget fri sakførsel og anken gjelder i realiteten utbetaling av salær til advokat Schill. Han anses dermed som rett part i saken.
Anken behandles etter tvistelovens regler jf. rettshjelploven § 27. Det følger av tvisteloven § 29-3 tredje ledd at lagmannsretten bare kan prøve om tingretten har bygd på en uriktig generell lovforståelse eller om avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig, jf. Rt-2008-1345.
Salærforskriften § 3 første ledd lyder:
Den salærberettigede har krav på salær etter forskriften fra det tidspunkt oppnevnelsen gjelder.
I kommentarene til bestemmelsen er det i andre ledd uttalt:
Advokater/rettshjelpere som utfører arbeid i forbindelse med fri sakførsel og fritt rettsråd har kun krav på salær fra det tidspunkt oppnevnelsen gjelder. Dersom det gis etterbevilling til fri rettshjelp må det påses at oppnevnelsen angir fra hvilket tidspunkt bevillingen gjelder. Hovedregelen er at en bevilling til fri sakførsel gjelder fra og med stevning eller tilsvar. Unntak gjelder hvor arbeidet med å utarbeide søknaden om fri rettshjelp er skjedd utenom det tidspunkt bevillingen angir, da arbeid vedrørende dette alltid kan tas med i arbeidsoppgaven og skal godtgjøres når fri rettshjelp blir innvilget.
Etter lagmannsrettens syn er tingrettens lovforståelse uklar. Både i avslaget av 10. desember 2013 og ved fastholdelsen av avslaget er det vist til at den salærberettigede kun har krav på salær fra det tidspunkt oppnevnelsen gjelder. Spørsmålet om når oppnevnelsen gjelder fra, er ikke problematisert. Ut fra de øvrige kommentarene i beslutningen er det mest naturlig å forstå tingretten slik at det er lagt til grunn at § 3 er til hinder for at det kan gis oppnevning/salær for arbeid foretatt før det er søkt om fri sakførsel. Det er blant annet vist til at søknaden er innkommet lang tid etter stevningen og at advokaten er å bebreide for dette.
Lagmannsretten kan ikke se at det er holdepunkter for en slik forståelse av salærforskriften § 3. Ordlyden sier ikke noe direkte om når søknader om fri sakførsel skal sendes. Det forhold at det også kan søkes om etterbevilling av fri sakførsel trekker i retning av at lovgiver ikke har ment å sette spesielle frister for innsending av søknader om fri sakførsel. Innsending av salæroppgaver må derimot skje innen fastsatt frist, jf. salærforskriften § 5 første ledd. Det er følgelig nærliggende å anta at formålet med § 3 først og fremst er å angi rammen for hva det kan kreves salær for. Spørsmålet om når en oppnevning skal gjelde fra, er heller ikke direkte berørt i forskriften, men det går fram av kommentaren til forskriften at hovedregelen er at oppnevningen gjelder fra stevningen eller tilsvaret.
For øvrig bemerkes at det samtidig med stevningen ble varslet at søknad om fri sakførsel ville komme. Dette er også – så langt lagmannsretten kjenner til – ikke uvanlig uten at det fra domstolenes side settes frister for innsending av søknader. Det er først og fremst i partens og prosessfullmektigens interesse at det søkes om fri sakførsel på et tidlig tidspunkt i prosessen slik at spørsmålet om fri sakførsel blir avklart raskt
Det forhold at det i denne saken ble et advokatskifte, og at den nye advokaten var av den oppfatning at parten var innvilget fri sakførsel som førte til noe merarbeid for retten, kan ikke påvirke avgjørelsen av den rettslige vurdering av advokat Schills søknad.
Lagmannsretten kan for øvrig ikke se at det er grunnlag for å anse advokat Schills søknad som en søknad om etterbevilling som ikke kan behandles før hele saken er avsluttet. Uavhengig av om søknaden anses som en søknad om etterbevilling eller ikke, kan det ikke være grunnlag for ikke å behandle søknaden når vedkommende advokats oppdrag er avsluttet.
Tingrettens avgjørelse må etter dette oppheves på grunn av feil lovanvendelse. Lagmannsretten har ikke tilstrekkelig grunnlag til å fastsette salærets størrelse. Saken vises til ny behandling i tingretten.
Krav om dekning av sakskostnader skal i følge rettshjelploven § 27 femte ledd avgjøres etter reglene i forvaltningsloven § 36 første ledd og tredje ledd første og annet punktum.
Anken har ført fram og tingrettens beslutning forutsettes endret til gunst for den ankende part. Advokat Schill har hatt utgifter som har vært nødvendige for å få endret tingrettens avgjørelse. Dette gjelder rettsgebyret på kr 5 160 samt eget arbeid. Når det gjelder eget arbeid har han krevd dekket seks timers arbeid med en timepris som tilsvarer den offentlige salærsatsen, til sammen kr 5 790. Lagmannsretten finner kostnadene nødvendige for å få endret tingrettens avgjørelse. Advokat Schills forhold eller andre særlige omstendigheter kan ikke ses å tale mot dekning av sakskostnadene, jf. forvaltningsloven § 36 første ledd in fine. Sakskostnader tilkjennes med til sammen kr 10 950.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning
1. Tingrettens beslutning av 10. desember 2013 oppheves.
2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler det offentlige 10.950 – nitusennihundreogfemti – kroner til Johnny Christian Schill innen to uker etter forkynnelsen av denne kjennelsen.