Salærforskriftens bestemmelse om at arbeidsoppgave må leveres innen 3 måneder etter avsluttet arbeid gjelder ikke ved etterbevilling av fri rettshjelp
Kjennelse avsagt i Borgarting lagmannsrett 31.01.2024
Saken gjelder anke over Trygderettens avslag på søknad om fri sakførsel.
Sakens bakgrunn
A anket 13. august 2021 NAV Klageinstans sitt vedtak om å stadfeste avslag på krav om sykepenger inn for Trygderetten. Under saksforberedelsen for Trygderetten søkte A 23. mai 2022 om fri sakførsel for det tilfellet NAV Klageinstans ikke ble pålagt å betale sakskostnadene for Trygderetten. Han var på dette tidspunktet representert ved advokat Jonas Amundsen v/advokatfullmektig Roksana Galinska.
I brev 28. oktober 2022 meddelte advokat Yasue Lee at hun hadde overtatt som prosessfullmektig for A.
Trygderetten avsa kjennelse i saken 23. november 2022 hvor anken ble avvist som for sent fremsatt. A ble ikke tilkjent sakskostnader. I kjennelsen på side 6 fremgår følgende:
Det er også søkt om fri sakførsel i saken. Dette spørsmålet vil bli særskilt vurdert av rettens administrator.
Søknaden om fri sakførsel ble ikke fulgt opp av Trygderetten.
Trygderettens kjennelse ble meddelt advokat Yasue Lee ved elektronisk forsendelse 15. desember 2022.
Advokat Lee ringte 4. mai 2023 Trygderettens administrator og etterlyste kjennelsen. I telefonsamtalen opplyste administrator at advokat Lee kunne sende inn arbeidsoppgave slik at det også kunne vurderes om det var grunnlag for fri sakførsel.
Advokat Lee sendte inn arbeidsoppgave og timeliste til Trygderetten 9. mai 2023. I arbeidsoppgaven krevde advokat Lee salær for eget arbeid og arbeid utført av tidligere prosessfullmektig.
Trygderetten avslo søknad om fri sakførsel 10. oktober 2023. Fri sakførsel ble avslått fordi arbeidsoppgaven var levert senere enn tre måneder etter avsluttet arbeid, jf. salærforskriften § 5 første ledd. Trygderetten la til grunn at forsinkelsen ikke kunne anses unnskyldelig.
Den 16. oktober 2023 anket advokat Lee på vegne av A avslaget om fri sakførsel til Borgarting lagmannsrett.
Trygderetten har gjort rede for sakens bakgrunn i oversendelse til Borgarting lagmannsrett 24. oktober 2023.
Ankende part, A, har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Arbeidsoppgave ble innsendt på grunn av oppfordring fra Trygderettens administrator. Det var derfor urimelig å avslå søknaden.
Fremsettelse av salærkrav for tidligere advokats arbeid er sendt inn etter avtale med den aktuelle advokaten. Salærkravet kommer ikke bare nåværende prosessfullmektig til gode. For øvrig har Trygderetten i en annen sak godkjent dekning for tidligere advokats arbeid.
Ved avslag må A selv bære sakskostnadene, noe som er urimelig. Årsaken til advokatbyttet var at tidligere advokat avviklet sitt advokatfirma.
Det er ikke lagt ned formell påstand, men det er bedt om at avslaget omgjøres.
Lagmannsrettens vurderinger
Trygderettens avgjørelse om å avslå fri sakførsel er en beslutning som kan ankes til Borgarting lagmannsrett etter rettshjelploven § 27 første ledd tredje punktum. Anken behandles etter reglene i tvisteloven, jf. rettshjelploven § 27 andre ledd.
Lagmannsretten kan ikke se at hensynet til forsvarlig og rettferdig rettergang tilsier muntlige forhandlinger, slik at saken er avgjort etter skriftlig behandling, jf. tvisteloven § 29-15 første og andre ledd.
En beslutning kan bare ankes på det grunnlag at underinstansen har bygget på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig, jf. tvisteloven § 29-3 tredje ledd. Det er i rettspraksis lagt til grunn at prøvingen av lovforståelsen ikke bare omfatter avgjørelsens art, men også innholdet av avgjørelsen, jf. Rt-2011-1469 avsnitt 7 med videre henvisninger. Lagmannsretten kan med andre ord prøve underinstansens (her Trygderettens) generelle lovforståelse.
Ved anke til Trygderetten kan fri sakførsel innvilges dersom de økonomiske vilkårene i rettshjelploven § 16 andre eller fjerde ledd er oppfylt, jf. rettshjelploven § 17 første ledd. Rettshjelploven § 6 fastsetter videre at fri rettshjelp, herunder fri sakførsel i medhold av rettshjelploven § 17, også kan innvilges etter at den sak som det søkes fri rettshjelp for, er ferdigbehandlet. Finner Trygderetten at vilkårene er oppfylt og innvilger fri sakførsel, reguleres prosessfullmektigens krav på godgjøring av salærforskriften, jf. retthjelpsloven § 3 og salærforskriften § 1 første ledd.
Etter lagmannsrettens syn er en beslutning om fri sakførsel etter rettshjelploven § 17 og en beslutning om salærfastsettelse etter salærforskriften § 6 to ulike typer beslutninger. Om arbeidsoppgaven er levert for sent er relevant ved salærfastsettelsen, og medfører at arbeidet ikke honoreres med mindre forsinkelsen er å anse som unnskyldelig, jf. salærforskriften § 5 første ledd. En beslutning om salærfastsettelse forutsetter imidlertid at det er truffet en beslutning om å innvilge fri sakførsel etter rettshjelploven § 17 første ledd.
Slik lagmannsretten ser på saken, har Trygderetten avslått en søknad om fri sakførsel med den begrunnelse at arbeidsoppgaven ble for sent framsatt. Etter lagmannsrettens syn har Trygderetten med dette lagt til grunn en uriktig generell lovforståelse. Trygderetten må først ta stilling til om vilkårene for fri sakførsel etter rettshjelploven § 17 var oppfylt og treffe avgjørelse om parten innvilges fri sakførsel. Innvilges fri sakførsel, fastsettes og utbetales salær etter at nødvendige opplysninger er mottatt fra oppnevnt prosessfullmektig. Trygderetten har i avslaget kun tatt stilling til prosessfullmektigens krav om salærfastsettelse.
Når søknaden om fri sakførsel ikke ble behandlet i umiddelbar nærhet til Trygderettens kjennelse, slik det ble opplyst i kjennelsen ville skje, skulle søknaden etter lagmannsrettens syn ha blitt ansett som en søknad om etterbevilling etter rettshjelploven § 6. Det vises til at Trygderetten først behandlet søknaden om fri sakførsel ti måneder etter at vedtak i saken var fattet. Bestemmelsen gir hjemmel for å innvilge fri rettshjelp etter at en sak er ferdigbehandlet. Nettopp dette var tilfellet denne saken.
Rettshjelploven § 6 setter ingen frist for når etterbevilling kan gis. På dette punkt skiller systemet med etterbevillinger seg fra fristen for fremsettelse av salæroppgaver i samsvar med meddelt bevilling i salærforskriften § 5 første ledd. Etter lagmannsrettens syn kan ikke fristen for arbeidsoppgave beregnet fra avsluttet arbeid i salærforskriften § 5 første ledd gis anvendelse når salær skal fastsettes for rettshjelp innvilget etter rettshjelploven § 6. En annen forståelse vil innebære at prosessfullmektigen ikke vil ha krav på honorar dersom etterbevilling innvilges mer enn tre måneder etter at arbeidet var avsluttet. Lagmannsretten kan ikke se at det har vært intensjonen at fristen fra avsluttet arbeid skal gjelde ved etterbevilling. Tvert imot er det fra departementet og Statens sivilrettsforvaltning vist til at etterbevilling kan gis lenge etter at saken var ferdigbehandlet, jf. SRF-2017-1 side 10 og Justisdepartementets rundskriv G-2005-12 side 13. At fristen ikke gjelder ved etterbevilling, er også lagt til grunn i flere omgjøringsvedtak fra Statens sivilrettsforvaltning, jf. REHJ-2013-1535, REHJ-2015-2844 og REHJ-2023-12686.
Lagmannsretten finner etter dette at avslaget på fri sakførsel bygger på en uriktig generell lovforståelse. Lagmannsretten har ikke tilstrekkelig grunnlag for å avsi ny realitetsavgjørelse, og avgjørelsen må derfor oppheves og henvises til Trygderetten for ny behandling, jf. tvisteloven § 29-23 fjerde ledd og § 29-24 første ledd.
Det er for lagmannsretten ikke nødvendig å ta stilling til om nåværende prosessfullmektig kan kreve salær dekket på vegne av tidligere prosessfullmektig. Lagmannsretten tilføyer likevel at salær må kreves av den tidligere prosessfullmektigen personlig med mindre det foreligger transporterklæring, jf. departementets veileder til salærforskriften punkt 5.2 fjerde avsnitt. Lagmannsretten understreker at dette er relevant for salærfastsettelsen til prosessfullmektigene, ikke for om fri sakførsel innvilges for hele eller deler av ankesaken. Er vilkårene for fri sakførsel oppfylt, gjelder bevillingen i utgangspunktet for hele ankesaken, inkludert i perioden A var bistått av en annen advokat enn advokat Lee.
Sakskostnader for lagmannsretten er ikke krevd og tilkjennes derfor ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING
Trygderettens beslutning 10. oktober 2023 om avslag på fri sakførsel oppheves.