Fri rettshjelpsøkers bruttoinntekt på årsbasis beregnes fra det tidspunktet oppdraget blir påbegynt
Kjennelse 28.4.2017 i Eidsivating lagmannsrett
Saken gjelder begjæring om fri sakførsel i sak etter barneloven.
A og B har tidligere vært samboere i en kort periode. Sammen har de sønnen C, som er bosatt hos B.
A anla søksmål ved stevning til Hedmarken tingrett den 23. januar 2017 med påstand om at C skulle ha fast bosted «bestemt etter rettens skjønn», og samvær fastsatt etter rettens skjønn med den av foreldrene barna ikke skulle ha fast bosted hos.
A har også to barn med D. Partene var tidligere ektefeller, men samlivet ble brutt 22. november 2016. Barna er i dag bosatt hos D. Ved stevning til Hedmarken tingrett av 19. januar 2017 anla A søksmål mot D med tilsvarende påstand som i den foreliggende sak, det vil si i saken mot B.
A innga søknad om fri sakførsel den 17. februar 2017. Tingretten avslo søknaden ved beslutning av 10. mars 2017. Tingretten la til grunn at det ikke var sannsynliggjort at A hadde en inntekt under inntektsgrensen i rettshjelpsforskriften § 1-1, og at det heller ikke forelå forhold som tilsa at det burde dispenseres fra inntektsgrensen i medhold av lov om fri sakførsel § 16 annet ledd, jf. fjerde ledd.
A har anket tingrettens beslutning til Eidsivating lagmannsrett. Det er i korte trekk gjort gjeldende at tingretten har tatt feil når den har kommet til at inntektsgrensen er overskredet. Det er uansett grunnlag for å dispensere fra inntektsgrensen.
Det er særlig vist til at kommunen har avsluttet As arbeidsforhold, slik at han nå er uten inntekt. Det er videre vist til at han nå er innvilget dagpenger med en sats på 926 kroner per dag. Årsinntekten er da under inntektsgrensen. Det dreier seg videre om en sak av stor velferdsmessig betydning for A, og det er viktig å finne gode løsninger for As barn, som han nå ikke treffer. Uten fri sakførsel kan det bli vanskelig for A å stå i sakene fullt ut. Inntektene A mottok i perioden januar til mars 2017 er forbrukt til løpende utgifter/gjeld. A har derfor kun dagpenger å livnære seg på i dag. Det dreier seg videre om en dyp konflikt, og det er ikke utsikter til at sakene kan løses i løpet av kort tid. Det er hittil påløpt over 50 timer fordelt på de to sakene, og de rettslige utgiftene er følgelig betydelige sett hen til As inntekt.
Lagmannsretten bemerker:
Saken gjelder anke over tingrettens beslutning om ikke å innvilge fri sakførsel. Etter tvisteloven § 29-3 tredje ledd er lagmannsrettens kompetanse ved anke over beslutninger begrenset til å prøve om tingretten har bygd på en uriktig generell lovforståelse eller om beslutningen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.
Etter lov om fri sakførsel § 16 annet ledd kan det innvilges fri sakførsel i saker etter barneloven, dersom søker har en inntekt under inntektsgrensen. Inntektsgrensen for enslige er 246 000 kroner per år, jf. forskrift til lov om fri rettshjelp § 1-1. I rundskrivet til lov om fri rettshjelp SRF-1/2017 (som erstatter Rundskriv G-12/2005) punkt 4.2, om beregning av inntekt og formue, uttales:
Utgangspunktet ved inntektsvurderingen er søkers bruttoinntekt på årsbasis. Årsinntekten beregnes fra det tidspunktet oppdraget blir påbegynt. Dette gjelder også når det søkes om etterbevilling.
I vurderingen av inntekten skal det tas utgangspunkt i siste tilgjengelige ligning. Dersom det ikke er gitt opplysninger om endringer i inntekten eller det er andre holdepunkt for at det har skjedd en endring, legges ligningen til grunn.
Når det har skjedd endringer i søkers inntekt etter siste ligning må advokaten eller rettshjelpsmyndighetene beregne brutto årsinntekt. Dersom søkers fremtidige inntekt er usikker skal den inntekten som fremstår som mest sannsynlig legges til grunn. Det må kunne legges til grunn at søker benytter seg av stønadsordninger som vedkommende har krav på. Inntekter som er usikre skal ikke medtas. Søker eller advokaten må dokumentere eller sannsynliggjøre at den nåværende inntekten fraviker fra det som fremgår av siste ligning, jf. pkt. 4.1.3.
Stevningen til tingretten innkom i januar 2017, og rettshjelpen ble påbegynt på dette tidspunktet. Det fremgår av lønnsslipp fra Stange kommune per 10. mars 2017 at brutto inntekt «hittil i år» utgjør 122 165,89 kroner. Beløpet omfatter feriepenger opptjent i 2016 som skulle kommet til utbetaling i løpet av 2017. Beløpet omfatter også opptjente feriepenger for 2017 med 9 923 kroner, som ville kommet til utbetaling først i 2018, dersom arbeidsforholdet hadde fortsatt.
A har fremlagt bekreftelse fra NAV hvor det fremgår at han er innvilget dagpenger med 926 kroner per dag fra og med 13. mars 2017 og i inntil 104 uker. Dette gir en inntekt på 175 940 kroner frem til utløpet av desember 2017. Tillagt allerede opptjent inntekt for 2017 utgjør dette til sammen 298 105,89 kroner. Lagmannsretten finner det på denne bakgrunn klart at inntektsgrensen er overskredet, selv om det eventuelt skulle gjøres fradrag for feriepenger opptjent i 2017 på i underkant av 10 000 kroner.
Lagmannsretten finner heller ikke grunnlag for å dispensere fra inntektsgrensen i medhold av lov om fri rettshjelp § 16 annet ledd jf. fjerde ledd.
På dette punkt har tingretten begrunnet beslutningen slik:
Retten har også vurdert om det er grunnlag for å innvilge fri sakførsel med hjemmel i § 16 annet ledd, jf. fjerde ledd, men har kommet til at det på nåværende tidspunkt ikke er grunnlag for å si at utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til As økonomiske situasjon. Partene har vært i en tilsvarende tvist rettslig tvist tidligere og det foreligger en tingrettsdom fra januar 2015 hvor de samme prosessfullmektigene var involvert. Det er berammet saksforberedende møte 3. mai og det er gjort diverse tiltak som en del av saksforberedelsen for å innhente ytterligere informasjon. Det er også oppnevnt sakkyndig etter barneloven § 61 nr. 1. Det er på nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å si at ikke denne saken kan løses relativt raskt uten at det påløper store utgifter for partene. En rask løsning, med begrensede kostnader, antas også å være i saksøktes interesse idet hun heller ikke har fri sakførsel.
Retten er kjent med at A har tatt ut stevning i tilsvarende sak mot en annen saksøkt (17-014065TVI-HEDM) og at det også er søkt om fri sakførsel i den saken. Retten mener likevel at vurderingen av hvorvidt utgiftene til juridisk bistand blir betydelige eller ikke sett i forhold til hans økonomiske situasjon, i utgangspunktet må vurderes isolert for den enkelte sak.
Det fremgår av tingrettens oversendelsesbrev av 22. mars 2017 at tingretten, på bakgrunn av anken, har vurdert omgjøring av beslutningen. Tingretten uttaler i den forbindelse at:
Retten har i sin vurdering sett hen til at A har reist to søksmål etter barneloven mot to forskjellige saksøkte og legger, etter en ny vurdering, til grunn at dette har betydning for hans totale økonomiske situasjon og dermed den vurderingen som skal gjøres etter § 16 fjerde ledd. Retten mener likevel at det, slik saken står, ikke er grunnlag for å si at utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til As økonomiske situasjon. Tingretten opprettholder på denne bakgrunn sitt avslag på søknad om fri sakførsel…
Lagmannsretten kan ikke se at tingrettens vurdering er i strid med loven eller at den er åpenbart urimelig eller uforsvarlig. Slik saken nå er opplyst er det ikke holdepunkter for at nødvendige kostnader i anledning saken vil bli betydelige i forhold til As økonomi, eller at utgiftene overstiger en gjennomsnittlig barnelovssak, selv om saken ikke skulle bli løst i saksforberedende møter som er berammet nå i mai.
Anken blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning
Anken forkastes.