Domstolene kan innvilge fri sakførsel til fremme av erstatningkrav etter skadeserstatningsloven for sviktende oppfølging fra barnevernet og for manglende opplæring
Kjennelse 12.07.2019 i Frostating lagmannsrett
Anken gjelder avslag på søknad om fri sakførsel.
A ved advokat Line Karlsvik reiste 22. mai 2019 søksmål ved Nordmøre tingrett. Hun nedla slik påstand:
| 1. | [Kommune] dømmes til å betale A erstatning etter skadeserstatningsloven for sviktende oppfølging fra barnevernet og for manglende opplæring. |
| 2. | [Kommune] dømmes til å betale sakens omkostninger. |
I den forbindelse søkte hun om fri sakførsel og dokumenterte ved brev 17. juni 2109 at hun oppfylte de økonomiske vilkårene.
Nordmøre tingrett avslo 21. juni 2019 søknaden med følgende begrunnelse:
«Retten finner at det saksforhold stevningen gjelder – krav på erstatning etter skadeserstatningsloven for sviktende oppfølging fra barnevernet og for manglende opplæring – ikke er omfattet av de saksområder hvor tingretten kan innvilge fri sakførsel, jfr rettshjelploven § 16, første eller andre ledd, jfr rettshjelpforskriften § 4-1.
Etter rettens syn må søknad om fri sakførsel vurderes etter rettshjelploven § 16, tredje ledd. Retten viser til rundskriv SRF-1/2017 [SRF-2017-1]1 pkt 6.5.2, bokstav f). Sett hen til at lovgiver har tatt et bevisst valg av hvilke erstatningssaker som skal være prioritert etter rettshjelploven, må sakstype som positivt er angitt i SRF-1/2017 pkt 6.5.2, bokstav f), anses å være uprioritert sak. I uprioriterte saker kan det unntaksvis innvilges fri sakførsel dersom saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad, jfr rettshjelploven § 16, tredje ledd. Det er fylkesmannen som behandler søknader etter rettshjelploven § 16, tredje ledd, jfr rettshjelpforskriften § 4-2.»
Tingretten viste til ankeadgangen, jf rettshjelploven § 27 og salærforskriften § 13 første ledd.
A har 26. juni 2019 inngitt «Klage på avslag – søknad om fri sakførsel».
Hun viser til at det etter rettshjelploven § 16 annet ledd kan innvilges sakførsel i saker som omfattes av § 11 annet ledd nr 3. Advokat Karlsvik har hatt en lignende sak tidligere, der retten benyttet denne hjemmelen. Følgelig ber A om at søknaden vurderes på nytt.
Nordmøre tingrett har 27. juni 2019 sendt ankesaken til lagmannsretten med en bemerkning om at tingretten ikke finner grunn til å omgjøre beslutningen.
Lagmannsretten bemerker:
Rettshjelploven § 27 fastsetter at avgjørelser etter rettshjelploven som er truffet av en domstol kan ankes til overordnet domstol, og at reglene i tvisteloven gjelder.
Tvisteloven § 29-3 tredje ledd fastsetter:
«En beslutning kan bare ankes på det grunnlag at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.»
Om søksmålet heter det avslutningsvis i As stevning:
«Når det gjelder grunnlaget for erstatning, påberopes skadeserstatningsloven § 2-1 om arbeidsgiveransvaret for kommunen, og § 3-2 a om standardisert inntektstapserstatning til barn.»
Rettshjelploven § 16 annet ledd bestemmer at søknad om fri sakførsel kan innvilges – blant annet i saker som nevnt i § 11 annet ledd nr 3, det vil si «for den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for personskade eller tap av forsørger». Med personskade forstås både fysisk og psykisk skade på person, jf kommentaren til rettshjelploven § 11 annet ledd nr 3 i rundskriv G-2005-12.
Domstolene har kompetanse til å avgjøre søknader etter rettshjelploven § 16 annet ledd, jf rettshjelpforskriften § 4-1:
«I saker som faller inn under rettshjelploven § 16 første, annet, jf. fjerde ledd, samt i saker etter § 17 og § 18 innvilges fri sakførsel av den rett eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling.»
Anken («klagen») fra A tas til følge på grunn av uriktig generell lovforståelse. Dette innebærer en saksbehandlingsfeil, jf tvisteloven § 29-21 annet ledd bokstav c) og Schei m.fl. «Tvisteloven» (2. utgave 2013) side 1064. Tingrettens beslutning oppheves, jf § 29-23 tredje ledd.
Det er ikke krevet dekning av sakskostnader, men staten v/Nordmøre tingrett bør betale ankegebyret på 6 900 kroner, jf rettshjelploven § 27 siste ledd jf forvaltningsloven § 36 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
| 1. | Nordmøre tingretts avslag på søknad om fri sakførsel i sak 19-080075TVI-NOMO oppheves. |
| 2. | I sakskostnader for lagmannsretten betaler staten v/Nordmøre tingrett til A v/advokat Line Karlsvik 6 900 – sekstusennihundre – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av kjennelsen. |